KATLSKA KIRKJAN, Trshavn, Froyar  (Faroe Islands)

FROYSKT · ENGLISH
Vitja kirkjuna  · Tiltk  · Tindi  · Ljsmyndir  · 75 r Froyum  · Franciskanasystrar  · Trgv  · Bn

75 r Froyum

Stutt sga

 

KATLSKA KIRKJAN 75 R  FROYUM


 

2006, htarheldur katlska kirkjan, at aprl vru 75 r liin sani kirkjan var endurstovna Froyum.

 

 

 

Kirkjubur: andaligur og mentanaligur midepul Froyum sani landnmstina til trbtina. Har vru fleiri kirkjur, bispasetur og prestaskli

 

 

 

1857 silgdu tski presturin Georg Bauer og italski hjlparpresturin Luigi Mussa til Froyar vi Fortunu tta r eftir at trarfrlsi kom gildi Danmark. fyrstani vru prestarnir mttir vi illgrunasemi og mtvilja, og ta var teimum ikki eingang mguligt at finna innivist. Men 1859 vru eini hs Rttar keypt fr Christian Holm, og P. Bauer fr undir at byggja eina kirkju, i st liug juni sama r. 70 flk komu til ta fyrstu kirkjutnastuna, og nakrar dagar seinni var fyrsta konfirmatinin kirkjuni. Fr. Bauer var verandi havnini nstu tlv rini, og hesum tarskeiinum gjrdust fleiri froyingar limir Katlsku Kirkjuni.

 


Eftir at Fr. Bauer var farin r Froyum 1872, tntu fleiri arir prestar sknuni fleiri r. Prestar vitjau t regluliga til 1894 t ssti katolikkur oynnum fekk vitjan. Ta var ein gomul kona, i bi Hvtanesi.


Hetta var t ikki endin Katlsku Kirkjuni Froyum. Einafer enn reis hon eins og phnix r skuni, t Van Rossum Kardinalur vitjai her veg til slands 1929. Hann gjrdist dpurhuga av at sggja, at Katlska Kirkjan ikki longur fanst Froyum, og hann gjrdist eisini illa vi av ringu stuni, i froyingar vru . T hann kom aftur til Rom, tosai hann vi tveir ungar prestar, E.G. Boekenoogen r Hollandi og Thomas King r Skotlandi, og vi tvr Franciskanasystrar um mguleikan at endurreisa Katlsku Kirkjuna Froyum.


Aprl 1931 silgdu tvr Franciskanasystrar til Froyar umbor Dronning Alexandrina. T tr fru land Havn, vru tr vanligum klum, ekkafullar, um hvrja mttku tr kundu vnta sr. Onnur av systrunum var donsk, og var afturkalla r Kina eftir at hava liva og arbeitt ngv r millum folk t landinum. Hin systirin var r Hollandi. Teir bir prestarnir komu mnain eftir. Fimm systrar komu seinni hetta sama ri.


Ta fyrstu tina leigau prestarnir sr innivist bnum. Systrarnar fingu eisini leiga sr bsta hast naka av trupulleikum. august fluttu tr inn eini hs hj Klett Bringsnagtu. Flk funnu skjtt tav hvrjar tr vru, og fru at skja sr hjlp hj teimum vivkjandi tbgving og barnaansing. Innan ri var lii, hvdu tr sett stovn fyrsta barnagar Froyum og hvdu byrgd av 22 brnum. Fleiri av teimum eru millum okkum enn. Bispurin Keypmannahavnar Bispadmi (Froyar, Danmark og Grnland) og Fransiskanasystrarnar avgjrdu at keypa jr uttanfyri bin, har Mariugta og Varagta eru, og byggja skla og kirkju. Mtstan ymsastani fr var rttuliga hr, men kirkjan var gjrd liugt og vgd November 1933 og sklin januar 1934. Eini trss folk komu til vgslurnar, harmillum ellivu fransiskanasystrar.

 

 

 

 

 

 

 

Ta var hildi at byggja fleiri r. Hetta var partvs fggja av t sera vlumtkta lavsku bazarinum og av t stra arbeii systrarnar gjrdu. Sklin bleiv vkaur og vggustovan og barnagarurin komu afturat. eitt tarskei trssunum vru ikki frri enn 23 systrar her. Eitt strt tal av havnarborgarum fru gjgnum barnagar og skla, og systrarnar vru kendar fyri stt samvitskufulla arbeii og religsa tolsemi. Fleiri froyingar funnu eisini veg inn Katlsku Kirkjuna, og soleiis fr tann ltla Katlska sknin at vaksa.

 

 

 

 

1980unum st ta llum greitt, at systrarnar kundu ikki halda at reka teir trggjar stovnarnar. Ta vru ymiskar orskir fyri hesum: Systrarnar vru farnar at fkkast; fggjarliga byran av at reka trggjar stovnar; og menningin av froyskari barnarkt og tbugvingar skipanini, i var farin fram hesi fimti rini. Eftir samringar var komi samt um, at Trshavnar kommuna skuldi yvirtaka sklan (vi kirkjuni) og vggustovuna og stain byggja eina nggja kirkju og eitt kleystur til systrarnar. Barnagarurin hoyrir framvegis undir fransiskanasystrarnar og trggjar av systrunum arbeia har. Systrarnar fluttu inn nggja kleystri Kerit (1 kong. 17: 2-6) aprl 1980. Nggja sknarkirkjan, Mariukirkjan, st liug 1987 og var vgd vi eini eukomeniskari gudstnastu august.

 

 

 

Katlska kirkjan (Mariukirkjan) og kleystri Kerit

sdd r Varagtu

 


Eftir at hin ssti fastbgvandi presturin, Per Waag, OMI, doyi 1990 hava p. Paul Marx OMI, p. August Ziggelaar SJ, og generalvikarur Lars Messerschmidt havt byrgdina av meinigheitini, og fleiri prestar, serstakliga r Danmark, hava skiftst um at rkta meinigheitina. Meinigheitin hevur ein fastbgvandi diakon, Christian Gabrielsen, sum kann halda gudstnastu, t eingin prestur er.


dag eru seks Fransiskanasystrar r fra londum Froyum, tr eru r Belgia, rlandi, Korea og Malta. Einir 150 katolikkar eru Froyum, av teimum er ein strur triingur froyingar. Hinir koma r umlei 23 londum. Nkur av teimum ungu sknarlimunum eru fimta ttarli kirkjuni. Froyingar vera tiknir upp kirkjulii vi jvnum millumbili. Hin kendasti man einahelst vera William Joensen r Sumba, brur Pl F. Hann og Kinn Magnussen umboau Froyar, t Johan Pll Pvi II var Danmark 1989. Bi vru froyskum bnum, og bi upplivdu tey at fa ta heilagu kommuninina fr Johan Pll Pva.

 

 

 

75 ra htarhald


 

Sunnudagin 25. juni 2006 htarhelt sknin 75 ra endurstovningardagin katlsku kirkjunnar Froyum og stovningardag nverandi skn 1931. Kozon Bispur og Fr. Lars Messerchmidt sknarprestur komu til Froya til henda serliga dag. Kozon Bispur prdikai. Lutherski bispurin var heiursgestur. Eitt av feraflkunum vsti seg at vera ein fyrrverandi forseti Ecuador (1992 97). Eftir messu var borreitt sknarhllini, har fleiri rur vru hildnar og flk hugnau sr.

 

Undir slmasanginum spldu sknarlimirnir Ole Jacob Nielsen (floytu) og Maria Magnussen (violin) saman vi rum tnleikarum. Messan var vst sjnvarpinum seinnapartin sunnudagin. Strt 100 flk sknarlimir, grannar, vinir og feraflk vru til messu. Lutherski bispurin var heiursgestur. Eitt av feraflkunum vsti seg at vera ein fyrrverandi forseti Ecuador (1992 97). Eftir messu var borreitt sknarhllini, har fleiri rur vru hildnar og flk hugnau sr.


 


 

 

VITJA KIRKJUNA